Når vinterkulda kommer og lufta står stille, lyser varsellampene rødt over store norske byer. Flere ganger bare den første måneden i år har myndighetene gått ut med advarsler om høy luftforurensning, og igjen er det svevestøv fra transport og vedfyring som får mye av skylden. Men bildet er mer nyansert enn mange tror.
Da Jøtul kombi-peis 4 ble lansert på slutten av 1960-tallet, ble den presentert som et moderne “columbi egg” – en kombinert åpen peis og vedovn i ett. I brosjyren fra 1969 fremheves praktiske nyvinninger som f.eks. “asbest-tettet dør” og man anbefalte kobber eller messingplate på gulvet. Funksjonene var nok imponerende i sin tid, men de rimer dårlig med det vi i dag vet om både materialbruk, luftkvalitet og sikkerhet.
Tenk deg at du skulle kjørt rundt i en bil fra 1969 i dag; uten setebelter, ABS-bremser eller airbag. Eller at du skulle brukt en mobiltelefon fra 90-tallet eller et kjøleskap uten energimerking. Du KAN fortsatt bruke det – men det er upraktisk, ineffektivt og lite miljøvennlig.
- Og like lite bør du varme opp huset ditt med en teknologi som er nærmere 60 år gammel.
Forskjellen på en gammel og en moderne vedovn er stor. Ved å bytte fra en vedovn produsert før 1998 til en ny rentbrennende modell, kan partikkelutslippene reduseres med opptil 85 %. Det handler ikke bare om luftkvalitet, men også om bedre varme, lavere vedforbruk og tryggere fyring.
I 1998 ble det innført krav om at alle nye vedovner som selges og installeres i Norge skal være rentbrennende, i henhold til daværende Norsk Standard NS 3058/3059. Dette markerte et viktig teknologisk skifte i bransjen.
Det er disse vedovnene fra før 1998 vi refererer til når vi sier "gammel vedovn" i forskningssammenheng.
Gamle vedovner uten sekundærforbrenning slipper ut betydelig mer svevestøv – spesielt PM2.5 ultrafine partikler. Det er disse partiklene som ofte utløser røde luftvarsler i det nasjonale luftkvalitetsvarselet.
Disse partiklene kan ikke fjernes helt fra vedfyring, men moderne teknologi reduserer dem drastisk. Ifølge forskningsinstituttet SINTEF slipper en gammel vedovn ut over 20 gram PM2.5 per kilo ved, mens en moderne vedovn slipper ut omtrent 3 gram. Det tilsvarer en reduksjon på opptil 85 % !
Vedfyring har fått mye kritikk de siste årene, og ser man generelt på det – ikke uten grunn. Men når man skiller mellom gammel og ny teknologi, ser bildet helt annerledes ut.
Gamle vedovner, som Jøtul Peis 4, ble laget i en tid med helt andre krav og kunnskap. I dag derimot, viser forskning fra både SINTEF, NTNU og IEA Bioenergy at moderne vedfyring med riktig teknologi og riktig fyring gir:
Riktig vedfyring med en ny vedovn er altså ikke problemet, men det er en del av løsningen.
Vil du lese mer om forskningen, finner du dem her:
For å gjøre forbrenningen så ren og effektiv som mulig, har Jøtul utviklet Zensoric, en teknologi som automatisk justerer lufttilførselen etter temperaturen i brennkammeret.
Zensoric gjør det enkelt å fyre riktig. Den sørger for optimal forbrenning og lavere utslipp, helt uten at du trenger å tenke på det.
Vedfyring har en naturlig plass i norsk energiberedskap. I tider med høye strømpriser og økende nettkapasitetsutfordringer gir en moderne vedovn trygghet, varme og bærekraft – så lenge teknologien er oppdatert og veden er tørr.
Å bytte vedovn er enkelt, men det gjør en stor forskjell. For deg, for inneklimaet og for lufta i nabolaget.
Les mer om Clean burn Technology eller se alle våre vedovner og peiser her:
Finn din nærmeste Jøtul-forhandler:
